Kontakt oss Ledige stillingar Mi side

Jordbruk

Omdisponering av jord

Hva betyr omdisponering?
Omdisponering betyr at det gis en tillatelse for at dyrka jord eller dyrkbar jord kan brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. I utgangspunktet er det forbudt med omdisponering, men kommunen kan i særlige tilfeller gi en tillatelse.

Hva regnes som dyrka eller dyrkbar jord?

Dyrka jord er:

  • Fulldyrka jord: Jordbruksareal som er dyrka til vanlig pløyedybde, og kan benyttes til åkervekster eller til eng, og som kan fornyes ved pløying.
  • Overflatedyrka jord: Jordbruksareal som for det meste er rydda og jevna i overflata, slik at maskinell høsting er mulig.
  • Innmarksbeite: Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 prosent av arealet skal være dekt av godkjente grasarter eller beitetålende urter.

Dyrkbar jord er:

Areal som ikke er fulldyrka, men som kan fulldyrkes til lettbrukt eller mindre lettbrukt fulldyrka jord, og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. For eksempel kan skog eller annen jorddekt fastmark regnes som dyrkbar jord.

Når må du søke om omdisponering?

For arealer som er dyrka jord, må du søke om omdisponering dersom arealet skal brukes til andre formål enn jordbruksproduksjon. Dette kan for eksempel være oppføring av bygg, planting av skog, anlegg av dammer, ved uttak av jord, masse eller torv eller etablering av massedeponi.

For arealer som er dyrkbar jord må du søke om omdisponering dersom tiltaket betyr at arealet ikke kan brukes til matproduksjon i fremtiden. For eksempel trenger du ikke å søke om omdisponering hvis du skal plante juletrær eller andre trær på arealet, fordi arealet fortsatt kan brukes til jordbruk i fremtiden. Ved oppføring av bygg eller andre store arealinngrep, kan ikke arealet dyrkes opp til jordbruksareal i fremtiden.

Ta kontakt med landbrukskontoret i forkant av tiltaket hvis du er i tvil om du trenger å søke om omdisponering eller ikke.

Jordloven § 9

Mer informasjon på landbruksdirektoratet sine hjemmesider

Driveplikt og jordleie

Det er driveplikt på jordbruksareal med fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hvis en eiendom har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten gjelder ikke skog.

  • Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying.
  • Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig.
  • Innmarksbeite er jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt.

Dyrka jord må ikke brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og ikke disponeres slik at den ikke er egnet til jordbruksproduksjon i framtiden.

Driveplikten er:

  • personlig
  • gjelder for alle som eier slik eiendom
  • gjelder for hele eiertiden


Driveplikten kan oppfylles ved at eier:

  • selv driver jorda
  • leier bort jorda til andre som driver jorda

Ny eier må innen 1 år etter overtakelse av eiendommen, bestemme om jorda skal drives selv eller leies bort.

For at driveplikten skal være oppfylt, må produksjonsegenskapene på jorda opprettholdes slik at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med mulighet for normal avling. Dette innebærer at arealene som utgangspunkt må høstes og kultiveres årlig. Uavhengig av hvordan eier oppfyller driveplikten, står eier ansvarlig for at jorda drives. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

Utleie av jord

Eier kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie ut jorda. Jorda må leies bort i minst 10 år av gangen. Leiekontrakter ut over 10 år kan kreve delingssamtykke og konsesjonsbehandling.

Når eier leier ut jorda, er det fortsatt eier som står ansvarlig for at jorda drives. Det betyr at kommunen forholder seg til eier hvis jorda ikke drives.

Eier kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan også leie bort deler av arealet til én leietaker, og en annen del til en annen leietaker. Dette krever leiekontrakt med hver enkelt leietaker.    

Krav til leiekontrakt
Ved utleie er det noen regler for hvordan leiekontrakten må være. Kommunen skal ha kopi av kontrakten for å se at den følger loven. Leiekontrakten må:  

  • ha en varighet på minst 10 år om gangen
  • være skriftlig  
  • må føre til driftsmessig gode løsninger 

Kommunen sin mal for avtale av leie av jord

Avtaler som ikke oppfyller disse kravene, kan ikke gjøres gjeldende mellom partene, eller overfor myndighetene. Når avtalen er inngått, skal eier sende kopi av avtalen til kommunen.

Jordloven § 8

Mer informasjon på landbruksdirektoratet sine hjemmesider

Fradeling av areal og eiendommer fra driftsenheten

Har du planer om å dele en landbrukseiendom? For å dele må du søke godkjennelse fra landbrukskontoret.

Hva betyr deling?

Deling betyr å endre fastsatte grensene til en eiendom. Dette gjøres ved at den nye eiendommen, dersom det blir gitt tillatelse, får et nytt gårds- og bruksnummer og nye grenser trekkes opp i matrikkelen. Dette gjørs av oppmåling som er matrikkelmyndigheten i Hemsedal kommune. For landbrukseiendommer kreves det en tillatelse fra landbrukskontoret før man kan søke om å opprette en ny matrikkelenhet.

Hvilke eiendommer trenger tillatelse til deling

Eiendommer som er brukt eller som kan brukes til jord- eller skogbruk. Eiendommer som består av jordbruksareal og skog eller en av delene trenger tillatelse til deling. Det finnes ingen nedre arealgrense, men eiendommen må etter en objektiv vurdering kunne brukes til jord- eller skogbruk. Eierandel i sameie og bruksretter er også en del av eiendommen.

Inngåelse av visse typer avtaler kan kreve delingstillatelse

Enkelte avtaler er sett på som såpass omfattende når det gjelder hva eier kan bruke eiendommen til, at man krever at slike avtaler godkjennes av landbruksmyndigheten i kommunen. Slike avtaler må også ofte behandles etter konsesjonsloven.

Eksempler på slike avtaler

  • jordleieavtale med varighet over 10 år
  • avtale om forpaktning
  • tomtefeste
  • bruksrett eller leierett med varighet over 10 år

Jordlova regulerer ikke faktiske handlinger

Det er andre lover som regulerer om hva en eier kan gjøre av tiltak på eiendommen sin. Det må for eksempel ikke søkes om deling etter jordloven ved:

  • flytting av bygninger fra landbrukseiendom
  • vedlikehold av bygninger på landbrukseiendom
  • riving av bygninger på landbrukseiendom

Merk at det er annet regelverk som regulerer hva som er søknadspliktig eller tillatt av tiltak og faktiske handlinger. Eksempel på dette er:

  • plan- og bygningsloven
  • kulturminneloven
  • forurensningsloven

Jordloven § 12

Mer informasjon på landbruksdirektoratet sine hjemmesider

Dette bør du vite om produsentnummer

Hvorfor trenger du et produsentnummer?

Alle som skal levere landbruksprodukter må ha et produsentnummer registrert i Produsentregisteret. Dette nummeret er knyttet til ditt gårds- og bruksnummer og foretakets organisasjonsnummer. Produsentnummeret brukes for å identifisere driften din.

Hvem har ansvaret for produsentnummeret?

Landbrukets Dataflyt SA har overtatt ansvaret for produsentnummeret fra Landbruksdirektoratet på vegne av hele landbruksnæringen.

Dette er det viktigste du måte vite

  • Eksisterende produsentnummer fortsetter som før
  • Nye produsentnummer får ingen logikk
  • Her finner du ditt produsentnummer: https://produsentnummer.prodreg.no/
  • Du beholder ditt eksisterende produsentnummer etter kommune- og fylkesendringene 1. januar 2024

Nye produsenter

Er du ny produsent og trenger et produsentnummer, må du først ta kontakt med landbrukskontoret i din kommune. Saksbehandler i kommunen vil opprette knytning mellom foretak og landbrukseiendom slik at foretaket ditt får registrert driftssenter i Landbruksregisteret. Deretter blir produsentnummeret ditt generert og tilgjengelig i systemene hos Landbrukets Dataflyt.

Hva må landbrukskontoret vite om deg?

Du må ha følgende informasjon klar, når du tar kontakt med landbrukskontoret:

  • Kommunenummer
  • Gårds- og bruksnummer på eiendommen du skal drive
  • Ditt organisasjonsnummer
  • Dato for overtakelse
  • Produsentnummer eller organisasjonsnummer til den du tar over etter

Eksisterende produsenter:

Du beholder produsentnummeret slik det er i dag. Det er ikke behov for å gjøre noen endringer.

Hvor finner jeg produsentnummeret mitt?

Du finner produsentnummeret ditt ved å søke på organisasjonsnummer her: https://produsentnummer.prodreg.no/.

Logikken i produsentnummeret fjernes

Dagens produsentnummer er logisk bygget opp. De fire første sifrene i nummeret angir kommune, og de fire neste angir gårds- og bruksnummer, som identifiserer en landbrukseiendom innen en kommune. I tillegg inneholder produsentnummeret et løpenummer og et kontrollsiffer (de to siste sifrene). Til sammen består produsentnummeret av ti sifre.

Nye produsentnummer vil beholde det samme formatet, altså ti sifre, men logikken fjernes. Det nye produsentnummeret vil være et «dumt» løpenummer. Det betyr at det ikke er mulig å lese verken kommune- eller gårds- og bruksnummer fra produsentnummeret. Eksisterende produsentnummer vil beholdes som de er.

Hva er fordelen med det nye produsentnummeret?

En stor fordel med overgang til et «dumt» løpenummer er at kommunesammenslåinger, kommunegrenseendringer og sammenslåing og splitting av kommuner og fylker ikke vil føre til endringer i produsentnummeret.

Hva skjer etter kommune- og fylkesendringene 1. januar 2024?

Du beholder ditt eksisterende produsentnummer. Det blir ikke utstedt nye produsentnummer som følge av endringene.

Er du hobbyprodusent og trenger produsentnummer?

Send en epost til landbrukets dataflyt på: post@landbruketsdataflyt.no med følgende informasjon du vil ha registrert:

  • navn
  • adresse
  • tlf
  • epostadresse
  • orgnr (hvis du har det)

Du vil i ettertid bli oppringt for å registrere ditt personnummer.