• Samfunnssikkerheit i arealplanlegginga skal hindre at ein gjennom arealdisponering introduserar ny risiko og sårbarheit i samfunnet.
• Ein bør unngå å bruke areal som inneheld uønska risiko og sårbarheit
• Ein bør tilpasse seg risikoen på ein slik måte at risiko og sårbarheit vert unngått, for eksempel gjennom utforming/dimensjonering av bygningar.

Arealdelen til kommuneplanen bør som eit minimum gje oversikt over potensielle faresoner og føresegner om vidare planlegging.

I reguleringsplanar bør farekartlegginga være nøyaktig nok til å avgjere om utbygging vil kunne bli tilstrekkeleg sikker i høve til sikkerheitsnivåa gitt i NVE sine  retningslinjer og TEK.

Arealplanlegging som tek omsyn til fare for flom, erosjon og skred er det viktigaste verkemidlet for å førebygge skader for slike hendingar.

Kommunen bør så tidleg som mogeleg i planlegginga skaffe seg kunnskap om fareområda, og deretter styre arealbruken utanom desse områda eller gje føresegner med krav om tiltak som gjev tilstrekkeleg sikkerheit for bygningar mm.

Temavegleiarar: Samfunnssikkerheit og planlegging etter Plan – og bygningslova (Plandelen)

Arealplanlegging i fareområde - NVE

Kjent utgreiingsmateriell for snøskred i Hemsedal 1993 -  2009

NVE’s flaumsonekartlegging i Hemsedal 2006:

10 års – 100 års -  200 års – 500 års flaum

Flaumsonekartlegging for Trøim  og Ulsåk 2006